Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Transcript

1 Hringsforslag: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

2 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: E-post Leder av vannregionutvalget Terje Damman Tlf: E-post: Prosjektmedarbeider Aust-Agder fylkeskommune Berit Weiby Gregersen Tlf: E-post: Prosjektmedarbeider Telemark fylkeskommune Ingrid Strande Tlf: E-post: P finner du hringsforslagene til: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder med regionalt overvkingsprogram Hringsperioder: Prosjektmedarbeider Rogaland fylkeskommune Vegard Nss Tlf: E-post: vegard.naess@rogfk.no Innspill og merknader sendes til: Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517, Lund 4605 Kristiansand e-post: postmottak@vaf.no 1. gangs hring: 1.7 til (20 uker), hringsfrist gangs hring: 23.1 til (6 uker), hringsfrist gangs hring er forbeholdt endringer i plan som framkommer p grunnlag av innspill fra 1. hringsrunde. Det gis ikke utsettelser i forhold til hringsfristene. Forsidefoto: Kalvell, Lillesand, vinter 2014, foto: Kristin Uleberg 1

3 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Innholdsfortegnelse Forord... 4 Begreper og definisjoner... 5 Sammendrag Innledning Hva er et regionalt tiltaksprogram? Rammer og hovedmlsettinger for tiltaksprogrammet Vannregionen og vannomrdene Grunnlag for prioritering av tiltak Grunnlag for prioritering av tiltak Forvaltningsplan for vannregion Sr-Vest Vesentlige vannforvaltningssprsml Lokale tiltaksanalyser Gjennomfrte tiltak og tiltaksovervking Overordnede fringer Nasjonale fringer Regionale fringer Klimatilpasninger Regulering og kontroll av overvann Konsekvenser for vannkraft Tiltak for n miljmlene Oversikt over pvirkninger i vannregionen Tiltak mot de viktigste miljproblemene Forsuring Krypsiv Fremmede arter Vannkraftregulering Forurensa sedimenter Andre fysiske inngrep Avlpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg Avrenning fra landbruk Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriomrder Eutrofiering av havet/kysten

4 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Forebyggende og beredskapsmessige tiltak Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Forebyggende tiltak for ivareta beskyttede omrder Prioriteringer Kostnad nytte-vurderinger Prioriteringer basert p hovedutfordringer i vannregionen Behov for nye virkemidler Vannkraftreguleringer Landbruk Forurensa sedimenter Overvking Behov for problemkartlegging Referanseliste Vedlegg

5 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Forord Vi har mye godt vann i vannregion Agder, og det er lett ta det for gitt. Vi drikker det, bruker det til matlaging, i nringslivet, vi dusjer og vanner plenen. Rent vann er viktig innenfor flere satsinger i vannregionen vr. God vannkvalitet er viktig bde for nringsliv og befolkning. Vannet er ogs viktig for reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet. Det er derfor svrt viktig ta vare p vannet vrt, og selv om tilstanden mange steder er god, s er det ogs store utfordringer: Det m kalkes for at fisken skal overleve og gyte. Vi har fjorder hvor gamle utslipp gjr at vi har kostholdsrd og ikke kan spise fisken vi tar opp. Enkelte steder medfrer vannkraftregulering trre elvestrekninger deler av ret og veksten av krypsiv gjr det umulig bade og fiske flere steder. Langs kysten ser man en betydelig nedgang av sukkertare og kysttorsk. Det er viktig huske p at en brekraftig forvalting av vre vannressurser er med p bidra positivt til bde regional og lokal utvikling. Vi er helt avhengig av vannet, og det ikke ha tilgang p rent, godt vann i tilstrekkelige mengder er nrmest utenkelig. Vannressursene skal ikke forbrukes og vr produksjon skal ikke forurense slik at vanntilstanden forringes. Vannforvaltningen etter vannforskriften skal vre helhetlig og samordnet p tvers av alle sektorer som bruker og pvirker vann. Ferskvann og kystvann skal sees i sammenheng. Mlet er at det er naturens egne tlegrenser som skal gi rammene for hvordan vi tar vare p og utnytter vannet i vannregionen. Arbeidet med regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder er derfor en viktig regional utviklingsoppgave. Dette er frste planen vi har for hele vannregion Agder, og starten p en god og samordnet forvaltning av vannet i vannregion Agder. S ser dere ogs at det i dokumentet er lagt opp til en to-delt hringsprosess. Min oppfordring til alle hringsinstansene er at man ikke venter med hringsinnspillene sine til sist i hringsperiodene, men s fort som mulig sender inn uttalelsene sine. Lykke til med hringsarbeidet! Terje Damman fylkesordfrer i Vest-Agder leder av vannregionutvalget og vannregionmyndigheten 4

6 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Begreper og definisjoner EU sitt vannrammedirektiv: Europaparlament og rds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU, er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisise miljdirektiver. Vannrammedirektivet har som generelt ml at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppn "god tilstand", jf. kriterier. Vannregion Ett eller flere tilsttende nedbrfelt med tilhrende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. (Strste forvaltningsenhet). Vannomrde Del av vannregion som bestr av flere, ett enkelt eller deler av nedbrfelt med eller uten kystomrde som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannforekomst En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsj, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Vannregionmyndighet (VRM) Vannforskriften 20 angir hvilke fylkeskommuner som skal vre vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nrt samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med gjennomfre oppgavene som flger av vannforskriften ( 21). Vannregionutvalget (VRU) Et samarbeidsorgan for Vannregionmyndigheten i arbeidet med gjennomfre vannforskriften. VRU skal best av representanter fra berrte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner, og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten (vannforskriften 22). Vann-Nett ( Vann-Nett er kunnskapsdatabasen for arbeidet med vannforskriften i Norge. Her finnes informasjon om miljtilstand, pvirkningsfaktorer og risikovurderinger p landsbasis, regionalt og lokalt niv. Tiltaksanalyse En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset omrde, normalt et vannomrde. Det vil normalt vre en arbeidsgruppe (vannomrdegruppe) knyttet til det enkelte vannomrde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil vre et faglig innspill til arbeidet p vannregionniv med sette sammen et tiltaksprogram. Tiltaksprogram Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion som skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som foresls for oppfylle miljmlene i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Det skal oppdateres hvert sjette r (vannforskriften 25). Sektormyndighet Den myndighet som forvalter lover, regelverk og andre virkemidler for tilsyn, kontroll og annen regulering av virksomhet innenfor en definert type aktivitet (sektor) i samfunnet. Pvirkning Kjente pvirkninger som vurderes kunne pvirke miljtilstanden i vannforekomsten. Alle relevante pvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. vrige begreper og definisjoner finnes p 5

7 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Sammendrag Et regionalt tiltaksprogram utarbeides etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 25. Det er en tverrsektoriell oversikt over utfordringer, pvirkninger, relevante tiltak og prioritering av tiltak for oppn god eller svrt god miljtilstand i vannet i vannregionen. Et regionalt tiltaksprogram utarbeides parallelt med en regional plan for vannforvaltning, men er et selvstendig dokument. Det gir allikevel best forstelse dersom det leses i sammenheng den regionale planen. Regionalt tiltaksprogram vedtas av fylkestingene i alle fylkeskommunene innenfor vannregionen. Her skiller tiltaksprogrammet og den regionale planen for vannforvaltning lag, hvor sistnevnte skal godkjennes av Kongen. Regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder er utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune som vannregionmyndighet i samarbeid med fylkeskommunene innenfor vannregionen, vannregionutvalget (representanter fra sektormyndigheter, fylkespolitikere og regionrd) og vannomrdene.. Vannregion Agder bestr av vannomrdene; Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegr. Det er utarbeidet lokale tiltaksanalyser i alle vannomrdene. Tiltaksanalysene er grunnlaget for regionalt tiltaksprogram sammen med dokumentet vesentlige vannforvaltningssprsml og Forvaltningsplan for vannregion Sr-Vest Hovedutfordringene i vannregionen er: Krypsiv, vannkraftregulering, forurensa sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avlpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriomder og eutrofiering av kysten. Vannforskriften legger opp til at man kan gjre prioriteringer i forhold til kostnader. I arbeidet med tiltaksanalysene har det vrt ambisjoner om synliggjre kostnadene. Dette har vist seg vre vanskelig blant annet fordi en stor del av tiltakene dreier som om problemkartlegging og omfanget av hva som skal utredes er uklart. I denne planperioden er det f tiltak som har et kostnadsoverslag. De kostnadene som er fremkommet i tiltakstabellen er usikre. Det er vanskelig prioritere i forhold til ikkeeksisterende og usikre kostnader, og i vannregion Agder er det ikke gjort prioriteringer forhold til kostnader. En politisk arbeidsgruppe bestende av en politiker fra hvert fylke og en politiker fra hvert regionrd har spesielt arbeidet med vurdere hvilke miljutfordringer som er viktigst ta tak i vr vannregion framover. I denne planperioden, er det flgende prioriteringer: Krypsiv: Forskning Lokale tiltak som klipping o.l. Krypsivprosjektet (inkludert forskning) Forsuring: Internasjonalt samarbeid for reduksjon av langtransportert forurensning Midler til kalking Kalking, viderefring av Nasjonal kalkingsplan (all kalking m implementeres i Vann- Nett, slik at man fr en oversikt). 6

8 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Videre oppflging av lokale kalkingstiltak/initiativ Vannkraftregulering: Tilrettelegge lovverket slik at standard miljvilkr kan innfres for alle vannkraftverk Ta i bruk 28 og 66 i Vannressursloven, som gir hjemmel til innkalling av kraftverk til konsesjonsbehandling, nr det lokalt og regionalt blir foresltt tiltak som er i konflikt med gjeldende konsesjon. Ta opp reviderbare konsesjoner til behandling nr de blir meldt inn, ikke kun etter prioritert liste Utredning av miljtiltak inkludert miljbasert vannfring i regulerte vassdrag som er viktige for laks, sj-rret og l utfra en helhetlig vurdering av vassdrag. Innkalling til konsesjonsbehandling etter 66 av kraftverk uten konsesjon. Fysisk tilrettelegging, atkomst og friluftsliv. Forurensa sedimenter: o Miljdirektoratet har prioritert dette arbeidet gjennom etablering av fylkesvise tiltaksplaner. Flgende tre omrder i Agder er med: Prosjekt Rene Listerfjorder (Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund) Kristiansandsfjorden Arendal havneomrde, avgrenset av Strmsbrua, Galten i Galtesund og Tromysund til Hastensund Disse prosjektene er ikke fullfrt og foresls viderefrt. o Kartlegging og opprydning av nedlagt industri og gruve pvirkning o Problemkartleggingsprogram for mistanke om forurenset sjbunn og forurenset grunn. Flgende lokaliteter br prioriteres: Utlp Mandalselva/ Mannefjorden Groosefjorden og Vikkilen i Grimstad Tvedestrandfjorden Kaldvellfjorden ved Lillesand Hllefjorden i Sgne o Felles plan for opprenskning og avfallshndtering i smbthavner Fremmede arter Informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid Arbeide for finne effektive avbtende og problemlsende tiltak Problemkartlegging ke kunnskap om spredningsevne 7

9 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder I mange vannforekomster er det ikke nok kunnskap til fastsl miljtilstand, eller det er ikke nok kunnskap om hva slags pvirkninger som forrsaker problemene. Her er problemkartlegging viktig tiltak for avgjre den kologiske tilstanden. I vannregion Agder er det registrert 494 vannforekomster som br problemkartlegges. Alt datagrunnlag for vannforekomstene skal legges inn i Vann-Nett som er et nettbasert kartverkty som benyttes i arbeidet. Dette skal i utgangspunktet gjres forlpende og Vann-Nett skal p denne mten vre et dynamisk verkty for vannforvaltning. I vannregion Agder har vi forelpig ikke lagt grunnlagsdataene fra tiltakstabellen (vedlegg 1) inn i Vann-Nett. I stedet har vi samlet alt materialet i egne tabeller basert p Vann-Nett og tiltaksanalysene. Vi har p denne mten frosset datagrunnlaget som forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er bygger p. Dataene legges inn i Vann- Nett hsten 2014 da de blir en del av den vrige digitale informasjonsbasen. Ansvar for oppflgingen av vannforskriften tilligger relevante sektormyndigheter. Dette innebrer at forvaltningsplan og tiltaksprogram skal flges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler, srlig innenfor vannkraft, landbruk, forurensa sedimenter og overvking. Hring Det er i vannregion Agder lagt opp til 2 hringer p til sammen 6 mneder, jf. kravet i vannforskriften. Dette gjres for f en bedre prosess, forhpentligvis en bedre plan, og at planen kan vedtas i fylkestingene fr 1. juli 2015 slik staten har signalisert. 1. hringsrunde er p 4,5 mneder, hvor man skal komme med hovedinnspillene. Deretter er det en hringsrunde p 1,5 mneder hvor det mulig komme med innspill til endringene i planen. 8

10 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Innledning 1.1 Hva er et regionalt tiltaksprogram? Et regionalt tiltaksprogram er en oversikt over pvirkninger og tiltak for oppn god eller svrt god miljtilstand for alt vann i en vannregion. Det gir ogs en oversikt over hovedutfordringer, og beskrivelse av relevante tiltak og prioritering av tiltak. Tiltaksprogrammet er utarbeidet parallelt med Regional plan for vannregion Agder, og br sees i sammenheng med denne. 1.2 Rammer og hovedmlsettinger for tiltaksprogrammet Hovedmlsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: «Tiltaksprogrammet skal vre sektorovergripende og skal bygge p gjennomfrte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal ogs vre i overensstemmelse med nasjonale fringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av Plan- og bygningsloven 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet er basert p de lokale tiltaksanalysene i vannomrdene. Sektormyndigheter og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsomrder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljml. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal vre operative senest 3 r etter at programmet er vedtatt, og miljmlet for vannforekomsten skal vre oppndd innen 6 r etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfr 8 i vannforskriften. Ansvar for oppflgingen av vannforskriften tilligger de relevante sektormyndigheter. Dette innebrer at forvaltningsplaner og tiltaksprogram skal flges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Tiltaksprogrammet flger forvaltningsplanen og skal vedtas av fylkestinget. Her skiller tiltaksprogrammet og vannforvaltningsplanen lag, og forvaltningsplanen skal godkjennes i kongelig resolusjon innen utgangen av For en utdypende beskrivelse av disse prosessene henvises det til den regionale vannforvaltningsplanen. 9

11 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Vannregionen og vannomrdene Vannregion Agder bestr av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og litt av Rogaland. Figur 1: Kart over vannregion Agder. Rd strek er grense for vannregion og grnn strek er fylkesgrenser. Vannregion Agder er p mange mter svrt ensartet. Alle vannomrdene bestr av et eller flere hovedvassdrag som lper fra nord til sr - fra fjell til kyst. Mellom hovedvassdragene er det flere kystnre vassdrag med mindre nedbrfelt. Grovt sett finner man hyereliggende fjellomrder i nord, skogsomrder i midten og kystomrder i sr. Berggrunnen bestr av grunnfjell i hele regionen. Det er sparsomt med lsmasser, men noe finnes og da gjerne nr kysten. Bergartene er harde og forvitrer langsomt, men forvitrer noe lettere lengst nord og srst. De indre delene av regionen er svrt tynt befolket, og de vre delene av vassdragene er lite pvirka av industri, tettbebyggelse og landbruk. Men det er store vannkraftreguleringer i de fleste vassdragene, som ogs pvirker vannfringsforholdene i de nedre delene. Det er nr kysten vi har den strste befolkningstettheten, og her er det et stort utbyggingspress, med hensyn til boligutbygging, nring og infrastruktur. De nederste partiene av hovedvassdragene, og spesielt de mange mindre kystvassdragene, kan til dels vre sterkt pvirket av dette. Det gjelder ogs kystvannet, srlig nr by- og havneomrder. Kysten/havet kan deles i to hovedomrder/koregioner, Skagerrak og Nordsjen Sr. Grensa gr ved Lista. Regionens strste ligger i Kristiansand, og har i tillegg til vre stamnetthavn ogs ftt status som en av syv utpekte havner etter havne- og farvannsloven. Agderregionen og Skagerrakkysten videre stover er eneste landsdel som har kende lakse- og sjrretbestander. 10

12 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Vannregion Agder er delt opp i syv vannomrder: Figur 2: Vannomrdene i vannregion Agder 11

13 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Vannomrde Sira Kvina Kommuner som hovedsakelig ligger innenfor vannomrdet Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Lund Kommuner der mindre arealer ligger innenfor vannomrdet Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Bjerkreim, Eigersund, Sokndal, Hgebostad, seral, Bygland, Valle, Bykle Del av regionrd Lister-regionen Lygna Farsund, Lyngdal, Hgebostad Kvinesdal, seral, Audnedal, Lindesnes Lister-regionen Mandal Audna seral, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Sgne Kvinesdal, Hgebostad, Lyngdal, Kristiansand, Vennesla, Evje og Hornnes, Bygland, Valle Lindesnesregionen og Knutepunkt Sr Otra Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Songdalen, Suldal, Hjelmeland, Sirdal, seral, Marnardal, Birkenes, mli, Tokke, Vinje, Lillesand Knutepunkt Sr og Setesdal regionrd Vest- Telemarkrdet Tovdal Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Froland og mli Grimstad, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Fyresdal Knutepunkt Sr og regionrd for stre Agder Nidelva Grimstad, Arendal, Froland, mli, Nissedal, Fyresdal, Kvitseid, Tokke og Valle Lillesand, Birkenes, Tvedestrand, Vegrshei, Gjerstad, Bygland, Bykle, Drangedal Regionrd for stre Agder, Vest- Telemarkrdet Gjerstad Vegr Tvedestrand, Risr, Krager, Vegrshei og Gjerstad Nissedal, Drangedal, mli, Froland Regionrd for stre Agder, Grenlandsrdet Figur 3: Liste over vannomrdene med tilhrende kommuner 12

14 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Grunnlag for prioritering av tiltak Prioritering av tiltak skal vre retningsgivende for hvilke tiltak det er ndvendig sette i gang for oppn miljmlene innen Det gir ogs en pekepinn p hvilke tiltak en oppfatter som srskilt viktige, bde regionalt i vannregionen og lokalt p vannomrdeniv. Prioritering i vannomrdene og vannregionen skal vre retningsgivende for hvilke tiltak det er nskelig at sektormyndighetene iverksetter, men det understrekes at det er sektormyndighetene som avgjr hvilke tiltak som skal iverksettes innenfor sine ansvarsomrder for oppn miljmlene. Mer om bakgrunnen for prioriteringer finnes i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Vannregion ( DET ER VIKTIG HUSKE AT: Vannforskriftens 13 slr fast at dersom det i annet regelverk enn vannforskriften er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsml, ml for beskyttelse eller lignende, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn! 2.1 Grunnlag for prioritering av tiltak Grunnlaget for prioriteringene i regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder er basert p kjent informasjon og datagrunnlag. Nedenfor gis det en oppsummering av disse: Forvaltningsplan for vannregion Sr-Vest I vannregion Agder er det kun vannomrde Otra som var med i frst planfase (ogs kalt pilotfasen). Otra var med som en del av Forvaltningsplan for vannregion Sr-Vest: Vannomrdene Otra og Figgjo med en planperiode fra I dette vannomrdet har vi derfor noe bedre oversikt over tiltak og gjennomfring av tiltak. Det har for mange av problemomrdene skjedd forbedringer selv om miljmlene enn ikke er oppndd. Her kan vi nevne tiltak mot forurensning i Kristiansandsfjorden, fjerning av fiskevandringshindre og forbedring av levevilkr for laks og sjrret og bevaring av Byglandsbleka. I vannforekomstene hvor miljmlene ikke er oppndd, skyldes dette blant annet at: Problemene er komplekse og det er vanskelig finne treffende tiltak Omfanget er s stort at prosjektet blir langvarig i forhold til tilgjengelige ressurser Tiltak har av forskjellige grunner ikke blitt prioritert Tiltakene som fremdeles er aktuelle fra den frste planfasen for vannomrdet Otra er inkludert i tiltakstabellen (vedlegg 1). For de vrige vannomrdene har vi liten oversikt over tidligere tiltak. 13

15 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Vesentlige vannforvaltningssprsml I henhold til vannforskriften ble det foretatt en midtveishring om hva som er de vesentligste vannforvaltningssprsmlene i regionen. "Vesentlige vannforvaltningssprsml for vannregion Agder" finnes i sin helhet p: Hensikten med midtveishringen var skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringer og utfordringer i vannregionen. En felles forstelse av hva som er de viktigste vannforvaltningssprsmlene og utfordringene, er et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Hovedinntrykket de fleste har, er at det str bra til med vannet i Agder. Nrmere underskelser viser imidlertid at vi har mange utfordringer ta tak i. Karakteriseringen viser at vannmiljet i vannregionen har pvirkning som kommer fra er pvirka av mange ulike sektorer, aktiviteter og nringer. Resultatene tilsier at 76,5 % av vannforekomstene i vannregionen er i risiko eller mulig risiko for ikke n mlet om god kologisk tilstand innen En av hovedrsakene til at tallet er s stort er sur nedbr/forsuring, men ogs andre pvirkninger har stor betydning i vannregionen. Tabellen p neste side viser en grov oversikt over hovedutfordringene vi str overfor i vannregion Agder, hvilke vannomrder som er betydelig berrt, hvem som pvirker og hvem som er ansvarlig sektormyndighet med tanke p oppflging. I tillegg vil det vre en stor utfordring f p plass konomiske midler til gjennomfre aktuelle tiltak for forbedre miljtilstanden. Vesentlige vannforvaltningssprsml har i vannregion Agder vrt avgjrende i forhold til prosessen for prioriteringene. 14

16 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Hovedutfordringer Betydelig berrte vannomrder Pvirker/ problemeier Ansvarlig sektormyndighet Forsuring Alle Langtransportert pvirkninger Fylkesmannens miljvernavdeling Direktoratet for naturforvaltning og Miljverndepartementet Krypsiv Sira-Kvina, Mandal- Audna, Otra, Tovdal og Nidelva Ikke avklart Fylkesmannens miljvernavdeling og Miljverndepartementet Fremmede arter Sira-Kvina, Mandal- Audna, Lygna, Otra, Gjerstad-Vegr og Nidelva Flere Fylkesmannens miljvernavdeling, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning Vannkraftregulering Sira-Kvina, Mandal- Audna, Otra og Nidelva Regulant Norges vassdrags- og energidirektorat Andre fysiske inngrep i vassdrag Avlpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg Avrenning fra landbruk Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegr Mandal-Audna, Otra og Nidelva Lygna, Mandal-Audna og Nidelva Kommuner, utbyggere/eier, veieiere (kommune, fylkeskommune, staten) Innbygger/beboer, kommune Bnder/grunneiere Statens Vegvesen, Kommuner, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannens miljvernavdeling og Fylkeskommunene Kommunene, Fylkesmannens miljvernavdeling Kommunene, Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens landbruksforvaltning Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriomrder Lygna, Otra, Mandal- Audna, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegr Kommuner, utbyggere/eiere Kommunene Forurensa sedimenter Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal og Nidelva Industri, nedlagte bedrifter, havneanlegg og smbthavner Fylkesmannens miljvernavdeling og Klima og forurensningsdirektoratet Eutrofiering av havet/kysten Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegr Se avlpsutslipp og landbruk over, i tillegg kommer langtransporterte pvirkninger Kommuner, Fylkesmannens miljvernavdeling og landbruksavdeling og Miljverndepartementet 15

17 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Lokale tiltaksanalyser I vannregion Agders syv vannomrder er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser. Det er ansatt prosjektledere i alle vannomrdene som har hatt dette som sin primre oppgave. Prosjektlederne har vrt lokalisert i vertskommuner. Tiltaksanalysene er utarbeidet i samarbeid med berrte kommuner, sektormyndigheter og andre parter. Tiltaksanalysene er en del av grunnlaget for bde regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder. De tas ikke i sin helhet inn verken i den regionale planen eller i tiltaksprogrammet. Det er uansett viktig huske at de lokale tiltaksanalysene, med sine prioriteringer fortsatt kan brukes p lokalt niv. Det er de lokale tiltaksanalysene som er best forankret i kommunene og som brukerne har strst eierforhold til. Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av arbeidet som er gjort i tiltaksanalysene. Tiltaksanalysene finnes i sin helhet p: Vannomrde Sira-Kvina Prosjektleder Tore Kvven, vertskommune Sirdal Organisering og prosess Arbeidet med tiltaksanalysen har blitt gjennomfrt i seks arbeidsgrupper. Fire av disse har hatt geografisk inndeling, mens to har hatt tematisk inndeling. Den geografiske inndelingen har vrt flgende: vre del av Sira og Kvina Resterende del av Kvina Resterende del av Sira, inkl. Feda- og Fins-vassdraget Vannomrdets fjorder og kystomrder Den tematiske inndelingen har vrt flgende: Landbruk Avlp De fleste av de foresltte tiltakene, har sttte fra en tiltaksanalysegruppe. Det har likevel vrt enkelte tilfeller der medlemmene i arbeidsgruppene ikke har klart enes om prioriteringen av tiltak. Dette har i praksis dreid seg om slipp av minstevannsfring og innfring av magasinrestriksjoner. I de fleste av disse tilfellene har kraftselskapet som interessent valgt ikke stille seg bak tiltakene. Tiltaksanalysen har i etterkant blitt politisk behandlet i kommunene Kvinesdal, Sirdal, Lund og Flekkefjord. Med enkelte tillegg som er referert i den endelige tiltaksanalysen, er det gitt politisk tilslutning til arbeidet som er utfrt i gruppene og til de foresltte tiltakene. Utfordringer og prioriteringer: Sira Kvina vannomrde er i svrt stor grad preget av kraftproduksjon. Sira-Kvina Kraftselskap str for en middels rsproduksjon p 6300 GWh eller ca 5 % av Norges rlige kraftproduksjon. Sira med sidevassdrag er regulert uten plegg om minstevannsfring. En strre andel av de hyest prioriterte tiltakene i vannomrdet gjelder derfor innfring av minstevannsfring. Av andre foresltte tiltak som har sammenheng med kraftproduksjon skal nevnes: 16

18 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Magasinrestriksjoner, opprensking av sedimenter, fjerning av begroing, elveutformingstiltak og biotopforbedrende tiltak. Andre tiltak som er hyt prioriterte i vannomrdet er: opprensking av deponi-sand i Kvina, tildekking og fjerning av forurensa sediment i fjordomrdene, viderefring av krypsivprosjektet, kalking av forsura vassdrag og oppstart av OU-prosjekt vedrrende laks og l i Sira. Vannomrde Lygna Prosjektleder Stig Skjvesland, vertskommune Marnardal. Organisering og prosess: Det har vrt felles prosjektleder for vannomrdene Lygna og Mandal-Audna. Pvirkningene og utfordringene er for en stor del like i de to vannomrdene. For noen temaomrder, som landbruk, er derfor tiltaksanalysearbeid utfrt i en felles faggruppe. Ml og forslag til tiltaksprogram er for en stor del like i de to vannomrdene. Tiltaksanalyserapporten er behandlet i alle kommunestyrer og i vannomrdeutvalget, og har ftt generell tilslutning. Bortsett fra enkelte steder med srlig intensivt jordbruk (srlig Lista) oppfattes ikke eutrofieringssituasjonen som drligere enn at tiltakene i stor grad kan vre moderate, se beskrivelsen angende jordbruk og avlp under Vannomrdet Mandal-Audna nedenfor. I kystvann er forurensede sedimenter i og nr havner en utfordring. Derfor foresls viderefring av Prosjekt Rene Listerfjorder. Det er srlig videre kartlegging og tiltak i Lundevgen i Farsund som gjenstr. Det foresls ogs kte ressurser til generell kartlegging av miljsituasjonen i mange av kystvannsforekomstene. Tiltakene i vannomrde Lygna kan oppsummeres slik: Forsuring - pgende kalkingstiltak m i all hovedsak viderefres. Bde landbruks- og avlpssektoren m bidra til redusert nitrogentilfrsel gjennom implementering av tiltakspakke basert p generelle/aksepterte prinsipper for gjdsling (landbruket) og ledningsnett/rensing (avlpssektoren). Plan for miljunderskelser/problemkartlegging m gis hy prioritet, ikke minst i sentrale kystvannsforekomster. Prosjekt Rene Listerfjorder br viderefres som instrument for kartlegging og opprydding i forurensa sjbunn. Potensialet for utvikle/bruke dyrking av makroalger som virkemiddel i opprenskingsarbeidet br underskes. Vannomrde Mandal-Audna Prosjektleder Stig Skjvesland, vertskommune Marnardal. Organisering og prosess: Det har vrt felles prosjektleder med vannomrdet Lygna. Utarbeidelsen av tiltaksanalysen har foregtt i samarbeid med fag- og arbeidsgrupper. Gruppene har hovedsakelig besttt av representant for hver berrte kommune, Fylkesmannen og aktuelle nringsinteresser/interesseorganisasjoner. Arbeidsform og engasjement har variert, men er p alle sentrale temaomrder forskt utfrt slik at det er bred enighet om ml og tiltak. Dette er nrmere beskrevet i rapporten Vannomrdet Mandal-Audna Tiltaksanalyse

19 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Tiltaksanalyserapporten er behandlet i alle kommunestyrer og i vannomrdeutvalget, og har ftt generell tilslutning. Utfordringer og prioriteringer: Miljtilstanden er i stor grad preget av at landsdelen i flere tir har blitt utsatt for sur nedbr. Trenden er n at forsuringen avtar, men det vil i lang tid enn vre behov for avbtende tiltak som kalking. Mandalsvassdraget har en utstrakt kraftutbygging med 6 kraftverk og samlet rsproduksjon p ca GWh. Vassdraget har derfor flere regulerte vann og elvestrekninger med liten vannfring. Dessuten har Agder Energi skt om konsesjon p kraftutbygging ( seralprosjektene ) som berrer store omrder i og vest for Monn-vassdraget, og som vil ke rsproduksjonen med ytterligere 155 GWh. Bortsett fra forsuring og vannkraftregulering er den kologiske og kjemiske tilstanden i vannomrdet for en stor del god. De strste utfordringene er at tilfrsler av nringssalter, og srlig nitrogenforbindelser, er hyere enn normaltilstanden, og det frer til gjengroing og andre endringer i artsmangfoldet i vassdragene, skalt eutrofiering. De lokale pvirkningene p dette er kloakkavlp og avrenning fra landbruk. Men alt i alt oppfattes ikke eutrofieringssituasjonen som drligere enn at tiltakene i stor grad kan vre moderate. For bde jordbruk og avlp er det foresltt en tiltakspakke basert p framtidsrettede prinsipper. For jordbrukssektoren dreier det seg mye om gjdslingspraksis og andre tiltak for redusere avrenning fra arealene, men p en slik mte at de br kunne samordnes med andre produksjonsml, som kt matproduksjon. Krypsiv har i flere elvestrekninger blitt et stort problem. rsakssammenhengene bak dette er fortsatt uklare. Det gjres opprenskingstiltak enkelte steder, men effekten har vist seg vre av kort varighet. I kystvann er forurensede sedimenter i og nr havner en utfordring. Men det er store mangler i oversikten over dette, ogs i sentrale fjorder som Mannefjorden og Hllefjorden. Derfor foresls kte ressurser til generell kartlegging av miljsituasjonen i mange av kystvannsforekomstene. Tiltakene i vannomrde Mandal-Audna kan oppsummeres slik: Forsuring - pgende kalkingstiltak m i all hovedsak viderefres. Flere regulerte vassdrag br f vilkr om minstevannfring, eller kt minstevannfring i forhold til dagens vilkr. Men det understrekes at problemstillingene er komplekse og at grundig utredning m gjres fr endelige beslutninger tas. Forslag til tiltak m derfor forsts som preliminre, det vil si at tiltakshaver i samrd med NVE m srge for videre utredning snarest mulig. Bde landbruks- og avlpssektoren m bidra til redusert nitrogentilfrsel gjennom implementering av tiltakspakke basert p generelle/aksepterte prinsipper for gjdsling (landbruket) og ledningsnett/rensing (avlpssektoren). Plan for miljunderskelser/problemkartlegging m gis hy prioritet, ikke minst i sentrale kystvannsforekomster. Krypsiv er et voksende problem som m lftes p agendaen, bde regionalt og nasjonalt, ikke minst ved ressurser til forskning. 18

20 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Vannomrde Otra Prosjektleder Sigve Bruun Jacob, vertskommune Bygland Organisering og prosess: Otra var det eneste vannomrdet i vannregion Agder som var med i pilotfasen. Sammen med vannomrde Figgjo i Rogaland ble det utarbeidet Forvaltningsplan for vannregion Sr-Vest med planperiode Det ble ansatt prosjektleder for Otra 1. oktober Dette var seint i forhold til leveringsfrist for tiltaksanalysen og prosessen frem til endelig tiltaksanalyse ble kortere og det var begrenset med tid til medvirkningen, i forhold til de andre vannomrdene. Det har allikevel blitt holdt mter med kommunene, miljvernavdelingen hos Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder, regulant, Fjordgruppa i Kristiansand og Vassdragsstyrene for vre og nedre Otra. Forslag til tiltak er sendt p en kort hring til sektormyndigheter og fiskelag. Til tross for kort tidsfrist for hring kom det mange bra innspill til tiltaksanalysen. Tiltaksanalysen er presentert for vannomrdestyret og kommunestyret i alle hovedkommunene, utenom Kristiansand, og har ftt generell tilslutning. Utfordringer og prioritering: Miljtilstanden i vannomrdet er i stor grad preget av at landsdelen i flere tir har blitt utsatt for sur nedbr. Trenden er n at forsuringen avtar, men det er enda behov for avbtende tiltak (kalking) og bedre kartlegging. Otravassdraget er sterkt pvirket av utstrakt kraftutbygging. Problemstillingene er komplekse og grundig utredning m gjres fr endelige beslutninger om tiltak tas. Det m vurderes hvor pvirkning er stor og potensiale for kologisk forbedring er tilstede fr revisjon av konsesjoner initieres. Krypsiv er et stort og voksende problem i vannomrdet og det er fremdeles usikkerhet rundt rsakssammenhengen. Et hyt prioritert tiltak er derfor at temaet lftes p agendaen bde regionalt og nasjonalt, ikke minst ved ressurser til forskning. I tillegg m pgende fjerningstiltak viderefres. rekyt er en problematisk fremmed art som har spredd seg raskt fra vre del av vannomrdet til tross for flere r med forsk p stoppe dette. Overvkning og sken etter effektive tiltak m fortsette. Arbeid for reetablere byglandsbleka har pgtt i mange r og m viderefres for oppn en levedyktig bestand i opprinnelig leveomrde. Det er en del forurensningssituasjoner som m utbedres i vannomrdet. Etter flere tiltak og lang overvkning i Kristiansandsfjorden trengs en utredning for lage en plan for mest hensiktsmessige tiltak for videre utbedring. Kristiansand kommune har satt i gang et strre prosjekt for minimere bidrag fra avlpssystem i byen. Det er kt fokus p forurensning fra overvann fra vei og tettbygd strk. Av lokale forurensningssituasjoner er det flere som trenger problemkartlegging for finne ut pvirkningsgrad og evt. tiltak: gamle sppelfyllinger, massedeponi, gamle gruver og industriomrder m. m. Fjerning av forurensede masser er tiltak for tre omrder: deponier etter industri ved Venneslafjorden, deponi ved Kjevik flyplass og slaggdeponi etter Evje nikkelverket. Ferskvannsgytende sjfisk er srbar for vandringshindre, bekkelukking og andre pvirkninger som flge av utbygging. Det er gjort en god del kartlegging av slike problemer og utfrt forbedringstiltak i bekker i Kristiansand og oppover Otra til dam ved Vigeland Brug som er 19

21 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder vandringshinder og vre grense for anadrom fisk. Det er fremdeles en del omrder med behov for tiltak. Laksefrende strekning av Otra har vrt alvorlig trua av forsuring og forurensning, men laksen har kommet sterkt tilbake etter forbedringer p 1990-tallet. Det er tegn p at her enda er noen utfordringer med forsuringsepisoder og trrlegging av yngel og smolt som konsekvens av vannkraftregulering. Dette m problemkartlegges og vurderes i forhold til revisjon av vilkr i vannkraftskonsesjon. Bunndyrene marflo og skjoldkreps er gtt sterkt tilbake i Setesdalsheiene. I hvilken grad det skyldes sur nedbr eller reguleringseffekter er ikke avklart, heller ikke hva som var opprinnelig utbredelsesomrde i regionen. Tiltak er problemkartlegging. Vannomrdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegr Prosjektleder Tanja Espeland verland, vertskommune mli Organisering og prosess: I vannomrdene Gjerstad-Vegr, Nidelva og Tovdal er det i tillegg til styringsgruppe og prosjektgruppe for hvert vannomrde, opprettet fem ulike temagrupper. Kyst, forurensing og fremmede arter, Kraft og fysiske inngrep, Jordbruk og skogbruk, Vei og Sur nedbr. Temagruppene ble opprettet i forbindelse med tiltaksanalysearbeidet og p bakgrunn av resultatene i rapportene Vesentlige vannforvaltningssprsml. En temagruppe pr. hovedproblemomrde ble opprettet. Fordi hovedbelastningene i stor grad var de samme for Gjerstad-Vegr, Nidelva og Tovdal, og fordi vannomrdene har samme prosjektleder, er det kun ιn temagruppe pr. problemomrde felles for alle tre vannomrdene. Gruppene har besttt av kontaktpersoner fra administrasjonen i noen representative i kommuner, fylkesmennene, sektormyndigheter og kontaktpersoner for viktige brukerinteresser. De ulike gruppene har jobbet med forskjellige fokusomrder, hvor antatt viktige naturverdier og brukerverdier har vrt forskt ivaretatt. Styringsgruppene i de tre vannomrdene er blitt holdt orientert under prosessen og har ftt presentert hovedkonklusjonene i et mte holdt onsdag 15. januar Utfordringer og prioritering: I de kystnre strkene er sjrreten en viktig art som m ivaretas. Mange av sjrretbekkene har flere ulike pvirkninger som f.eks. forsuring, forurensing, jordbruksforurensning og inngrep som stenger eller endrer vannlpet. Bekkene er ofte lokalisert i omrder hvor det er et kende press til arealbruk. Tiltak i sjrretbekkene er derfor prioritert i vannomrdene. I kystkommunene i bde Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegr vannomrder er det mange smbthavner og det er stadig et kende press i forhold til utvidelser og bygging av nye havner. Ved de fleste eksisterende smbthavner er miljforholdene langt fra tilfredsstillende og det foresls at det sees p nye og bedre prosedyrer ved etablering av nye anlegg og ved utvidelser av havner. Utarbeidelse av felles forvaltningsplan for smbthavner foresls som tiltak. Bde Tovdalselva, Nidelva og Storelva er lakseelver. I alle disse elvene har bestanden blitt kraftig redusert, hovedsakelig av to rsaker: sur nedbr og kraftproduksjon. Laksebestandene har vrt nr ved bli utryddet i alle de de tre elvene. Selv om det er gjort tiltak, ser man at det fremdeles gjenstr enkelte utfordringer fr man kan si at elvene fungerer optimalt i forhold til laksens levevilkr. 20

22 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Gjennomfrte tiltak og tiltaksovervking I vannregion Agder har vi ingen god oversikt over gjennomfrte tiltak og tiltaksovervkning. Det er flere grunner til dette, blant annet manglende rapportering og fordi arbeidet i vannomrdene er konsentrert om tiltak for oppn miljml. For oversikt over overvking henvises til overvkingsprogram for vannregion Agder, vedlegg 2. For vannomrde Otra som var med i 1. planfase, s er det naturlig nok bedre kunnskap. Lister over gjennomfrte, pgende og ikke iverksatte tiltak for Otra fra Forvaltningsplan for vannregion Sr-Vest: Vannomrdene Otra og Figgjo, med en planperiode fra , finnes i vedlegg Overordnede fringer Det finnes en rekke overordnede fringer for arbeidet med gjennomfringen av vannforskriften. Nedenfor tar vi for oss de vesentligste fringene, og de som har vrt en del av grunnlaget for utarbeidelsen av Regional plan for vannregion Agder og Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Nasjonale fringer Flgende nasjonale fringer og strategier har hatt innvirkning p prioriteringer i planen: Kongelige resolusjon av 11. juni 2010 godkjenning av forvaltningsplan for vannregion Sr- Vest Nasjonale fringer for regulerte vassdrag: Brev fra Olje- og energidepartementet og Klimaog miljdepartementet til vannregionmyndighetene 24. januar 2014, samt NVE sin rapport 49: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres etter Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Nasjonale fringer for vurdering av pvirkninger fra fiskeoppdrett: Klima- og miljdepartementets brev av 23. januar 2014 til vannregionmyndighetene om karakterisering av vannforekomster med pvirkning fra lakselus og rmt oppdrettsfisk. Nasjonale verneplaner for vassdrag rikspolitiske retningslinjer Verna vassdrag er generelt lagt inn som en del av grunnlaget for prioritere tiltak i tiltaksanalysene. Nasjonale laksevassdrag Miljdirektoratet har foresltt strengere miljml for alle nasjonale laksevassdrag. «Svrt god kologisk tilstand for anadrom fisk». Handlingsplan for elvemusling Det er utarbeidet nasjonal handlingsplan for elvemusling. 21

23 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Regionale fringer Det finnes til en hver tid mange regionale planer som kan ha kryssende interesser med Regionalplan for vannregion Agder og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder. Regionale planer er stadig under utarbeiding og rullering. Det henvises derfor til fylkeskommunenes hjemmesider for f siste oppdatering p planene. Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Rogaland fylkeskommune 2.3 Klimatilpasninger Investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont p over 30 r br ta hensyn til klimaendringer. For investeringer med kortere tidshorisont mener NOU 2010 (Tilpassing til et klima i endring) at det er nok legge dagens klima til grunn. Mer nedbr ker faren for skred bde i utsatte omrder og i omrder som ikke tidligere har vrt utsatt. Vann er utlsende faktor for lsmasseskred. Det er ventet flere tilfeller av steinsprang og steinskred, jordskred, flomskred og srpeskred. Flere flommer og skred vil ke skader p bygninger og innbo. Registreringer ved Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond i rene viser at snitt skadekostnader er hyere fra r 2000 enn rene fr. Kyststrkene fra Vestlandet og nordover dominerer skadestatistikken p skred Regulering og kontroll av overvann VA-sektoren str ovenfor store utfordringer siden avlpsnettet ikke er dimensjonert for de ekstreme nedbrsmengdene som flge av klimaendringene. Det er behov for oppgradering av ledningsnett, av renseanlegg, separering av overvann og kloakk, utskifting av gamle anlegg m.m. Alt dette m kommuner og private anleggseiere belage seg p at blir en utfordring fremover. Det krever strre kapasitet p avlp, og overvann m handteres p en annen mte. Det blir enda viktigere ta vare p kantvegetasjon, myromrder, pne bekker og sideelver, og redusere bruken av harde overflater (asfalt, stein, m.m.) i utsatte omrder. Tilfrsel av overvann til det offentlige avlpsnettet br minimaliseres. Overvann br hndteres lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller p annen mte utnyttes som ressurs, slik at vannet sitt naturlige kretslp ivaretas og selvrensingsevnen utnyttes Konsekvenser for vannkraft Klimaendringer kan endre forhold i mange vassdrag, blant annet p grunn av endringer i nedbr over ret. Vannkraftnringen m forberede seg p flger av kt nedbr og skadevirkninger som flge av strre pvirkninger p anleggene. En av fordelene med vannkraftregulering, i tillegg til produksjon av elektrisk kraft, er at regulantene kan regulere magasiner og vannslipp slik at flomsituasjoner er mer under kontroll enn det som var tilfelle fr regulering. 22

24 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Tiltak for n miljmlene I vannregion Agder har vi basert oss p bruke standard miljml. De baserer seg p de lokale tiltaksanalysene i vannomrdene og informasjonen i Vann-Nett. I tillegg har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsomrder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljml. Tiltaksprogrammet omfatter miljforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke n, eller f forringet, miljmlet innen Den regionale tiltakstabellen i vedlegg 1 gir en oversikt over tiltak i vannregion Agder, for planperioden og som er ndvendige for oppn miljmlene. Tiltakene er presentert i forhold til sine respektive vannforekomster. Tiltakstabellen viser bare vannforekomster som er i risiko, og ikke vannforekomster som kun har sur nedbr som pvirkning. Som flge av klimaendringer er det estimert mer ekstremvr og antatt mer nedbr i regionen. Det er imidlertid ikke gjort noen vurderinger opp mot foresltte tiltak og om klimaendringene vil pvirke tiltakene. Det er mye usikkerhet rundt karakterisering og klassifisering. For svrt mange vannforekomster i regionen er det derfor ndvendig med mye mer kartlegging og overvking fr man helt sikkert kan si om foresltte tiltak vil vre riktig. Tiltakstabell og Vann-Nett Alt datagrunnlag for vannforekomstene skal legges inn i Vann-Nett som er et nettbasert kartverkty som brukes i arbeidet med vannforskriften. Dette skal i utgangspunktet gjres forlpende og Vann-Nett skal p denne mten vre et dynamisk verkty for vannforvaltning. I vannregion Agder har vi ikke prioritert legge grunnlagsdataene som n er registrert i tiltakstabellen (vedlegg 1) inn i Vann-Nett i perioden fr hringen. I stedet har vi samlet alt materialet i egne tabeller basert p Vann-Nett og tiltaksanalysene (vedlegg 1). Vi har p denne mten frosset datagrunnlaget som forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet bygger p. Disse dataene skal i lpet av hsten 2014 legges inn i Vann-Nett, slik at de blir en del av den vrige digitale informasjonsbasen. I de pflgende underkapitler gis en oppsummering av de foresltte tiltakene i vannregion Agder. Nrmere informasjon om tiltakene og prioritering av disse er finne i de lokale tiltaksanalysene p 23

25 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Oversikt over pvirkninger i vannregionen I forbindelse med utarbeidelsen av dokumentet Vesentlige vannforvaltningssprsml ble hovedutfordringene oppsummert i flgende 10 punkter: Forsuring Krypsiv Fremmede arter Vannkraftregulering Andre fysiske inngrep Avlpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg Avrenning fra landbruk Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriomrder Forurensa sedimenter Eutrofiering av havet/kysten Fjerning av krypsiv p Smeland, seral. Foto: Svein Haugland Over marin grense er forsuring av vannet som flge av langtransportert forurensing den desidert hyppigst registrerte pvirkning i regionen. Pvirkningene er imidlertid ulike i de ulike deler av regionen. I tabellene nedenfor er dette illustrert. De viser antall vannforekomster/registreringer for de hyppigst forekommende pvirkninger registrert i Vann- Nett. 24

26 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Tabell 1: De 10 hyppigst registrerte pvirkninger (antall) i elvevannforekomster i vannregion Agder Sur nedbr Regulering uten minstevannfring Regulering med minstevannfring Annen langtransportert pvirkning Avrenning fra annen landbrukskilde Srv Avrenning fra byer/tettsteder Avrenning fra fulldyrket mark Gjedde Andre introduserte arter Middels stor pvirkning Stor pvirkning Svrt stor pvirkning Tabell 2: De 10 hyppigst registrerte pvirkninger (antall) i innsjvannforekomster i vannregion Agder Sur nedbr Vannkraftsdam Annen langtransportert pvirkning Vannfringsregulering Srv rekyt Gjedde Suter Avrenning fra annen landbrukskilde Avrenning fra fulldyrket mark Tabell 3: De 10 hyppigst registrerte pvirkninger (antall) i kystvannforekomster i vannregion Agder Annen langtransportert pvirkning Avrenning fra annen diffus kilde Utslipp fra industri (Ikke-IPPC) Avrenning fra byer/tettsteder Renseanlegg 2000 PE Utslipp fra industri (IPPC) Avrenning fra fulldyrket mark Havner Avrenning fra transport/infrastruktur Avrenning fra nedlagt industriomrde Middels stor pvirkning Stor pvirkning Svrt stor pvirkning Middels stor pvirkning Stor pvirkning Svrt stor pvirkning 25